Signaliserte overtakelse av gården

Ann-Margot hadde passert 50, hun var utdannet sosialantropolog og hadde gjennom sin karriere hatt mange spennende jobber utenlands gjennom bla UDI og UD. Hun flyttet fra gården som 16 åring og valgte et urbant liv, gjerne i byer som «aldri sover». Så var det dette privilegiet da, muligheten til å bli bonde som lå i bakhodet. Hun signaliserte for sin far at hun ville ta over, men trengte tid til å skaffe seg kompetanse. Hun fulgte i faren fotspor, valgte agronomutdanning på Natur videregående på Lindeberg i Oslo… (Tidligere Vinterlandbruksskolen).

Fra bonde til driftsleder

Da Ann- Margot tok over drifta i 2018 fikk hun svært god hjelp av sin far. – Dette ordner vi sjøl, var slagordet. For Ann- Margot som var vant til å ringe etter rørlegger, elektriker osv. var dette svært uvant og langt utenfor kompe tanseområdet. Hun konsentrerte seg om å bli god i fjøset, der kalvehelse og dyrevelferd ble høyt prioritert. Det ga gode r esultater. Friske kalver og friske kyr vokser og melker godt. Det økte sjøltilliten.

Sammen med faren var hun med på «markvandringer» på egen gård, der hun lærte om hva som er viktig for å få ei produktiv økoeng, de studerte kløverrøtter, hun ble kjent med ugraskampen og viktigheten av etablering av ny eng. Ja, faren var en god mentor og utrolig trygg og god å ha på gården, han løste alt. Etter hvert da faren ble mindre delaktig valgte Ann -Margot å utvikle seg i rollen som driftsleder. Produksjonsomfanget var så stort at hun var avhengig av leid hjelp.

Omfattende produksjon av økologisk melk og kjøtt

Ann- Margot bestemte seg for å redusere kutallet litt og solgte rett og slett unna noe kvote. Hun så nytten av å tilpasse produksjonen til fjøset. Det ville gi henne muligheter til å bygge opp et lite gårdutsalg som nå er realisert. Her omsetter hun egg og eget kalvekjøtt. Hun konsentrerte seg om å bli en god og trygg arbeidsgiver som arbeidsfolk ville være hos og entreprenører ville kjøre for. Det viste seg å være et godt valg, teamet på gården fungerer godt.

- Jeg er mye sammen med dyra, sier Ann- Margot. I det ligger det at hun legger opp arbeidet etter det dyra signaliserer, det handler om «høy standard» på stellfaktoren. Rene liggebåser, nytt friskt fôr, kalver som får all den melka de vil ha, god plass og tilgang på store beite områder. Ann- Margot forteller at hun kan være så sliten som bare det, men hun hopper aldri over kveldsrunden. Det å komme ut på kveldsrunden, sjekke at alt er som det skal gir nærhet til dyra, døgnets rytme og ro før leggetid.

Beiting er en viktig del av drifta, der Ann- Margot forteller at hun er så heldig med arronderinga på gården. I tillegg til at hun bruker beiteområder på andre gårder som driver planteproduksjon. Gruppering av ungdyr som skal beite på de ulike beitene krever mye planlegging og logistikk. Beiteslipp er gjerne tidlig i mai, men gåseflokkene er en utfordring fordi de har sine beiteområder her før de drar videre til Lofoten ca. 17. mai.

NLR og Tine

Ann- Margot er i gang med å øke egen innsikt i korn og grovfôrproduksjon på gården. Gjennom økologisk erfaringsgruppe i regi NLR og Tine sitt Grovfôrprogram ønsker hun å styrke denne delen av gårdsdrifta. Drømmen er at det skal bli så enkelt at entreprenører kan registrere direkte i skifteløs ningen, men da må nok hun som oppdragsgiver være mer tydelig og ikke minst trygg på verktøyet. Der er hun ikke enda. Likevel, Mellom- Eggen er virkelig et case som kan ha stor nytte av verktøyene.

sjekke at alt er som det skal gir nærhet til dyra, døgnets rytme og ro før leggetid

Hjertesukk fra Ann- Margot

Ute på kubeitet tar Ann-Margot opp smarttelefonen og viser nytteverdien av at hun er direkte inne på datasystemet til roboten, Horizon Eana 360 og at opplysningene om hver enkelt ku ligger så lett tilgjengelig. Derimot er hun slett ikke fornøyd med overgangen fra Kukontrollen til Eana 360. Selv om hun selv har vært med å utvikle dataprogrammer og vet at de må brukes for å avdekke feil og mangler så var Eana 360 alt for uferdig til å slippe til over 6000 gårder. I tillegg så opplever Ann- Margot at hun alltid har fått god hjelp, men nå er også de som skal hjelpe under opplæring.

På tunet står ferdigpressa bunter med landbruksplast, her har det og blitt endringer. Slik hun oppfattet det så skulle Felleskjøpet hente på gården dersom hun kjøpte plastpresse og meldte inn via « Min gård», men nå har Felleskjøpet en avtale med Norsirk om henting, og da kun en gang i løpet av sommerhalvåret. Logistikken rundet resirkulering av landbruksplast har absolutt forbedringspotensiale.

Og driftsmidler til økologisk produksjon viser det seg at har vært svært krevende i år, FK sliter virkelig med levering.
- Jeg blir så oppgitt over at jeg planlegger, bestiller og gjør min del av jobben, så blir det endringer, jeg får ikke det jeg har bestilt, må purre opp osv.

Framtida på Mellom-Eggen

Ann- Margot planlegger for at hun skal drifte denne gården i 10 år til, det er framtidsperspektivet. Derfor har hun i år investert i en flunkende ny robot. I ungdyravdelinga oppgraderes liggeplattingene og ved utgangen til beiteområdene er det støpt platting for bedre renhold. I tillegg er gårdbutikken åpnet. Så 2026 er absolutt et år der gården videreutvikles. I tillegg har entreprenør tatt i bruk flunkende nytt utstyr for gjødselspredning, noe som Ann- Margot er sikker på vil ha betydning for jordhelse fordi det blir mindre jordpakking.